Idag er det ett år siden jeg kjøpte domenet retrospill.ninja. Ett år og godt over 100 poster har det blitt så langt. Dette ble ikke helt som planlagt.
OK, det var ikke noen voldsomt plan bak domenekjøpet, jeg skal innrømme det.
Hvorfor retrospill?
Hvorfor begynte jeg med retrospill er kanskje en start. Jeg husker så godt den varme godfølelsen da jeg var en liten gutt og vi spilte TV-spill. Første gang tror jeg var hjemme hos min barndoms bestekamerat Espen en gang midt på åttitallet. Faren hans hadde med seg en Commodore 64 og en eske full av spillkassetter hjem. Vi måtte lære oss litt BASIC for å komme igang. Jeg husker fortsatt spenningen mens vi satt der på gulvet foran TV-en i kjellerstua og ventet i 4-5 minutter mens spillet lastet inn fra kassettspilleren til minnet på maskinen. Jeg husker skuffelsen da spillet vi ventet på viste seg å være helt elendig, men også den enorme gleden da ett av spillene vi prøvde for første gang var helt magisk bra.
Det var ikke så mange av vennene mine som hadde Nintendo og SEGA og sånt, men jeg husker søstrene Trine og Nina i huset over oss, de hadde en Nintendo Entertainment System i sin kjellerstue. Det var første, og muligens eneste stedet jeg spilte på en NES.
Jeg klarer ikke å huske at vi spilte noe særlig annet enn hockey-spillet Blades Of Steel. Jeg mistenker at det egentlig var faren til søstrene som kjøpte det spillet for han var stor Furuset Hockey tilhenger og Furuset var ett ganske tøft og beryktet hockelag på åtti/nitti-tallet. Mange av A-lags spillerne bodde i nabolaget vårt. Spillet var egentlig ganske dårlig, men det var så kult at man kunne slåss på isen. Vi brydde oss ikke så mye om å score mål, mest om å takle hverandre så vi kunne slåss. Taperen ble utvist i 2 minutter.
Selv hadde jeg en Sinclair ZX Spectrum 48K med kassettspiller og en Kensington joystick (som vel egentlig var en skamløs kopi av Atari 2600 sin legendariske joystick) koblet opp til en liten 14 tommers TV i kjellerstua vår. Operativsystemet var basert på BASIC, samme som operativsystemet på blant annet Commodore 64, og mange av spillene var derfor også de samme. Maskinen kjøpte moren min brukt av en kollega og jeg brukte ukespengene min på å kjøpe spillkassetter hos Dixon i Lybekkergata.
Jeg kan fortsatt kjenne igjen hver eneste lydeffekt fra favorittspillet mitt, Penetrator, som kom ut fra den bittelille monohøytaleren i den lille koreanske (Daewoo) TV-skjermen ved siden av oljekaminien. TV’en stod på ett lavt lite sidebord og jeg satt på gulvet omgitt av spillkassetter, spillblader og instruksjonsmanualer. Noen av manualene, som for eksempel Hobbiten var rene historiefortellingene for at du skulle forstå sammenhengen med hva som skjedde på skjermen. Oljekaminen virket forøvrig ikke…
Det var denne godfølelsen jeg ønsket å gjenskape da jeg innså at Raspberry Pi’en jeg egentlig hadde kjøpt for noe helt annet kunne brukes til emulering. Etter at jeg ganske raskt skjønte at det faktisk var mulig å gjenskape den barnlige gleden så kom ideen om å lage en nettside der jeg kunne forklare hvordan andre kan oppleve det samme.
Ett nettsted blir født
Tanken bak dette nettstedet ble dermed å lage en slags logg over hvordan bygge og konfigurere spillemaskiner basert på RetroPie distroen, og etterhvert den litt mer brukervennlige Recalbox slik at jeg lett kunne finne igjen konfigurasjoner og lignende hvis jeg trengte å gjøre dem om igjen.
Det er nettstedet forsåvidt fortsatt, men jeg har også lagt til artikkelserien #kassetten hvor jeg prøver å skrive kort om spill som kanskje ikke var de største kassasuksessene, men som er vel verdt å ta en ekstra titt på og bruke noen timer på å spille.
Jeg har også lagt til en mobil-kategori som omhandler spill til mobil/nettbrett som enten er emulert eller inspirert av gamle dager. I tillegg finner du ett og annet innlegg som handler mer om produkter og kultur rundt og relatert til retrospilling.
Mest fornøyd er jeg med HowTo’s seksjonen, som også er den som er mest besøkt av leserne. Der finner du blant annet forklaringer på hvordan jeg har laget replika-konsoller, bygget IKEArkade og DIY Fight Sticks.
Hvor går veien videre?
Jeg har også iløpet av dette ene året endret design ganske radikalt på sidene tre ganger. Nå føler jeg at nettstedet er «hjemme» og ser ikke for meg noen større endringer fremover.
Med tanke på at den mørkeblå regjeringen vår har bestemt seg for å bli enda mer proteksjonistiske og fjerner tollgrensen for netthandel fra 2020 så har ihvertfall jeg planer om å bruke 2019 på å hamstre ett lite delelager. Selv om jeg ser at Posten forbereder seg ved å love å senke fortollingskostnadene drastisk så er tiden inne for å bunkre opp med retrospill-relaterte dingsebomser du ikke får kjøpt særlig lett her i Norge.
Helt konkret har jeg veldig lyst til å prøve meg på å bygge en «Bartop». Altså en arkade-maskin til å sette på ett bord. Det tror jeg faktisk skal være ett mål for 2019!